Sammenhengen mellom
khtonisk-manipulerte (positive) former og den negative plastisiteten som
fremkommer med dem vil jeg benevne med romkrefter. Romkrefter er opplevelsen av
romlig kvalitet som baserer seg pΠperseptuelle krefter[7];
estetiske stimuli; fenomener i rom og tid; som stimulerer sanseapparatet i
kraft av kontraster, og blir gjenstand for tolkning av meningsinnhold. For Œ
kunne anvende romkrefter forstandig, finnes det et behov for omtanke fra
arkitektens side, en omtanke sammen med en evne til Πlegge til rette for
brukerens opplevelser. Romkrefter skal stimulere brukernes opplevelse av
arkitekturen. En subjektivt foredlet arkitektur kan gi intersubjektive
assosiasjoner. Personlig og felles omtanke og assosiering i forhold til
kvalitet og preferanser knyttet til estetikk leder til sp¿rsmŒl rundt
subjektivitet og objektivitet. Kan man skille ut kvalitet[8]
fra denne dualismen? Eller h¿rer kvalitet sammen med ett eller begge begreper?
Kanskje er kvalitet noe som oppnŒs gjennom omtanke og evne til Œ legge til
rette for opplevelse.
Jeg vil la Eric Owen Moss gi et
eksempel pŒ denne slags omtanke: ÓI would like to try to introduce a force
field of contradictory ideas and sensibilites, developed spatially in the most
expressive ways, that would both exploit these ideas in the most extreme ways
and suggest their limitations.Ó Motsetningene er mange og utfordrende. Det Œ
utforske dem og tydeliggj¿re dem er et overskuddsprosjekt, som krever aktive
studier og en ydmyk holdning.
Han skriver videre: ÓIÕm not sure
to what extent an external experience could free me from my own mystery, and
allow me to see or understand in a more extroverted way. I have an interest in
the possibility that something new could happen Ð a fresh insight, whether the
impetus is from inside or outside. It might never occur. It might rarely occur.
I wouldnÕt want to say that it would necessarily occur. Or perhaps it could
occur by degree. But there is just the possibility that I could make explicit
the problematic nature of what I canÕt make explicit.Ó
Stealth Building[9],
Culver City, California, 1997
Den estetiske kvaliteten ved Eric
Owen Moss sine komplekse bygninger fascinerer meg. Jeg oppfatter arkitekturen
som dynamisk, og den synes kontrollert i forhold til fenomener i rom og tid.
Gangen fra den ubevisste, passive opplevelsen til den bevisste og aktive
tolkningen som arkitekter og lekfolk gj¿r nŒr de vil gj¿re seg opp en mening om
et arkitekturverk, kan spores tilbake til (den ubevisste) pŒvirkningen av perseptuelle
krefter, f¿r
tolkningen blir ytterligere situasjonsbestemt, med hensyn til sosiale
situasjoner, detaljering og utf¿relse, lys- og v¾rforhold. Gjennom tegnestudier
og forklaringer i rike publikasjoner, viser Eric Owen Moss at han er i stand
til Œ kommunisere med romlighet pŒ et holdbart nivŒ.
Vanlig arkitekt- og
ingeni¿rbyggeri er tilsynelatende uten den samme estetiske kvalitet, og det
mangler publikasjoner som s¿ker Œ beskrive det romlige sprŒket i bygget. For Œ
synliggj¿re og sette ord pŒ den kvalitet man finner i byggeri av Eric Owen
Moss, vil jeg sammenstille kontorbygningen Samitaur i Culver City med en
kontorbygning av en historisk sett beslekta estetisk type[10]
med massivt
sprŒk, prosjektert av Svingen & Voll AS i Trondheim: Radmannbygget pŒ Leangen[11].
Adkomstvei
og vertikalkommunikasjon, Samitaur[12], Culver City, California, 1995
ÓArkitektur dreier seg om Œ oppdage.Ó [13]
Det romlige sprŒket er if¿lge Eric
Owen Moss dypere enn vŒrt behag ved detaljer, hvor forf¿rende de enn er. I
forbindelse med et tidligere prosjekt skriver han: ÓGrav, f¿lg nesen din, f¿lg
instinktene dine til hjertet av problemet, og ikke snu deg. Selv om den er
forf¿rende, snudde vestveggen av Gary Group[14] meg vekk fra den essensielle
jobben ved arkitekturen. Jeg vil aldri mer snu meg.Ó Eric Owen Moss behersker
avansert detaljering og formgivning, og viser ydmykhet i forhold til at
arkitektur dreier seg om sprŒk og oppdagelser (kommunikasjon) i det romlige Ð
den negative formen.
For ΠforstΠnoe av grunnlaget for
arkitekturen Eric Owen Moss skaper, er det viktig Πblottlegge hans holdning
til metode og mŒlsetning for arkitekturgjerningen: ÓIÕm using the fundamental
instrument, geometry. So much energy has been spent in the last twenty years
not dealing with space, with volume, with the core concern of architecture. The
subject is stretching space Ð architectureÕs perpetual prospect. How to do
that?Ó
Uteplass med vertikal, Samitaur[15],
Culver City, California, 1995
ÓItÕs not spatial strangeness IÕm after, it is the tension
between the understandable and the un-understandable. The experience seems
strange because it isnÕt immediately grasped. ItÕs not strange. ThatÕs not what
IÕm about, though sometimes[16]
people characterize the work that way.Ó
ÓArchitecture is life is space Ð the form-language of
space.Ó[17]
EOM sier om sitt eget virke: So
maybe itÕs really not architecture. And maybe IÕm not an architect. ItÕs about
something else. But architecture is my medium.
Dette er en ydmyk holdning til en
arkitekt som behersker avansert formgivning og ¿nsker Œ kommunisere med
romlighet.
Dette er del av bakgrunnen for Samitaur, til sammenligning med Radmannbygget, et like artikulert kontorbygg:
Õalt er liktÕ; skilting og l¿srevne symboler dominerer, men tirrer ikke til Œ
tolke inn flere symboler. Hovedkilde til Samitaur er boka Gnostic
Architecture, som
omhandler dette bygget. Hovedkilde til Radmannbygget er en artikkel i bp 2 fra
1989. Hovedkilde til Radmannbygget er en artikkel i Byggeprosjekt nr 2, 1989.
Som teksten sier er Radmannbygget
i likhet med Samitaur et s¾rpreget og uvanlig bygg, i alle fall under norsk
himmel. I forhold til vanlig byggeri finner vi ved de aktuelle byggene en
st¿rre formal lek Ð hver enkelt del spiller en st¿rre rolle i den st¿rre
sammenhengen. Det mest ekstreme motstykket er til sammenligning Donut Building.
Radmannbygget kommuniserer imidlertid med algebraisert sprŒk, av den grunn at
bruken av symboler og grunnformer er i¿ynefallende. Ved Samitaur smelter
formene i hverandre i langt st¿rre grad.
BŒde Eric Owen Moss og Svingen
& Voll har i forbindelse med de respektive arkitekturverkene v¾rt sterkt
klar over det visuelle sprŒket i postmoderne arkitektur. Postmodernismen er en
arkitektonisk retning av samtiden for de aktuelle arkitektene. Mens Eric Owen
Moss har skŒret av i en annen retning enn Postmodernismens lek med symboler og
fokus pŒ fysiske elementer, viser Svingen & Voll at de har slŒtt inn pŒ
nettopp denne retningen innen arkitektonisk formgivning. Min hypotese er at Radmannbygget
ikke kan besvare noen av de forhold som Eric Owen Moss gŒr inn pŒ i utdragene
jeg har tatt med her i teksten. I sŒ henseende har Svingen & Voll laget Óet
s¾rpreget og uvanlig byggÓ som Ób¾rer tydelig preg av inspirasjon fra de mest
postmodernistiske str¿mningene i EuropaÓ[19]
uten Πha lykkes i lage kvalitativt gode, stimulerende omgivelser for brukerne.
Det romlige sprŒket synes Œ mangle bunn i romlig formgivning. Den estetiske
kvaliteten begrenser seg til massiv plastisitet og en grunn og utydelig romlig
plastisitet. De lagene av romlig kvalitet i et arkitekturverk som Eric Owen
Moss beskriver i Gnostic Architecture er i Radmannbygget begrenset til rektangul¾re og
klassiske s¿yler med kapitel, spesialformede slakkarmerte skallelementer,
innskutte vindusbŒnd, kraftig profilerte gesimser i betong, betongelementer i
hvit marmorbetong, organisert i en lang, smal bygning, en trekantformet blokk
og en rotunde som binder de to andre delene av bygget sammen.
I Samitaur finner man ogsŒ
beslektede elementer: s¿ylerekke og utrerte dragere, sammenhengende (ubrutte)
fasadeelementer, innskutte vinduer. F¿rste forskjell som slŒr meg er at bygget
ikke er organisert i ulike deler som er addert til hverandre. Jeg finner igjen
ÓrotundenÓ, men den utgj¿r en negativ form som er subtrahert ut av Óen lang,
smal bygningÓ, som en del av den andre formen, men likevel ikke. Med en gang
oppstŒr et spenningsforhold mellom det som er masse og det som er rom.
Det skal sies at den tydeligheten
i bruk av formsubtraksjon som fremkommer i Samitaur ikke er lett Œ gjennomf¿re
i norsk klima. Det er likevel synd at den addisjon som er Πfinne i
Radmannbygget er gjennomf¿rt pŒ en sŒ t¿rr og lite inviterende mŒte.
Radmannbygget har et massivt og strengt delt og symmetrisk formalt uttrykk, og uryddighet innenfor
utf¿relsen, bŒde pŒ taket og interi¿rt. Samitaurs mer ustabile formale uttrykk
har en s¾rs ryddig utf¿relse.
ÓÉ A hybridization of pieces
one could recognize singly, but there are so many of them. I want to say that
they are piled on one another, but theyÕre not piled; theyÕre assembled
carefully[20]. Although
carefully doesnÕt necessarily mean delicately. Incisively. Incisive force. The
ARONOFF HOUSE is also force. Power. There is another motivation underneath, a
will to power, manifest in the force of the architecture. In Lawson/Western
itÕs the big space: dichotomies, oppositions. Intellectually, itÕs multiple vantage points[21].
Then the emotive power of the space lifts you over the differences, resolves
the contradictions at the next level. But it doesnÕt dissolve the
contradictions. You arrive at a place where the contentious parts are never one
literally, but become one figuratively in their power to make the thing what it
is lyrically. Architecture as dialectical[22]
unity. Everything else is digression.Ó
Radmannbyggets vinduer og
vindusbŒnd er symmetrisk komponert, og midtpartier er artikulerte med
karakteristiske takopplegg og kuppel og spir. Dette er med pΠΠgi
Radmannbygget en sterkt skulptural fremtoning i likhet med Samitaur. Det skal
videre nevnes at alle disse skulpturelle artikuleringene er utenfor rekkevidde
for brukeren. I motsetning er det de tilsvarende elementene i Samitaur som
utgj¿r selve overgangene som brukeren passerer mellom inne og ute. De mest
ekspressive elementene utnyttes til Πskape spenning mellom masse og romlighet
i disse overgangene.
Ved Œ betrakte bruken av s¿yler i
de to byggene, finner man i Radmannbygget s¿yler som stŒr som frie, nesten
dimensjonsl¿se elementer. Felles for de to byggene er at s¿ylene gj¿r bygget
til en massiv, nesten mastodontisk enhet, henholdsvis ved sin plassering og
st¿rrelse, og ved sitt antall og skalamessige underordning. Forskjellig for
byggene er at s¿ylene til Samitaur synes som en avkledd fortsettelse av den
skjulte konstruksjonen til bygget, ved at de er mindre artikulerte enn de
hissig eksponerte dragerne, og ved at de dels kommer fra et stykke innunder
fasadelinja av den lange, smale bygningen, avdekkes under dragerne, og
forsvinner ned i de tilst¿tende byggene.
ÓOutside and innside are both coincidental and
discontinuous. Fit and misfit.Ó
Prosessestetikk med tanke pŒ
utf¿relse er lik dynamisk styring av forskjeller og overganger i arkitekturverk
er en estetisk type med romlig sprŒk. Arkitektoniske elementer og virkemidler
handler f¿rst og fremst om Œ artikulere overganger. Prosessestetikk handler om
overganger mellom kontrasterende deler og faser av et arkitekturverk, bŒde i
tid og rom. Arkitekturen kunne v¾rt annerledes. Slik jeg ser det, er
dekonstruktivistisk arkitektur noe av det mest ekspressive uttrykk for
prosessestetikk, og dermed ogsΠfor overganger.
Eric Owen Moss deler Samitaur inn
i fem deler, jamf¿r kapittelinndelingen i Gnostic Architecture: Utsidens utside, utsidens
innside, limet, innsidens utside og innsidens innside. Konnotasjonen han selv
bruker er Henry Moores Helmet[23], tegnestudier av fenomenet hjelm. Som f¿lge av mine
preokkupasjoner, er jeg mest interessert i hva Eric Owen Moss mener med limet
mellom utsidens innside og innsidens utside Ð space in perpetural tension Ð spenningen mellom de fysisk
omgivende arkitektoniske elementene.
Der sammenbinding i Radmannbygget
dreier seg om en rotunde, har
knutepunkt i Samitaur Œ gj¿re med noe annet enn masse og arkitektoniske
elementer.
Fritt etter Eric Owen Moss: Limet
er en undergrunn i forstanden der spesielt konseptuelle oppgaver blir generert.
Limet er en karikert sjel. Det angir et knutepunkt mellom f¿lelser og ideer,
opphopet gjennom mange Œr, som er der hvor arkitektur sitter. Limet kommer til
syne pŒ forskjellige mŒter, fra forskjellige utsiktspunkt, i forskjellige
tyngder, i ulike prosjekter inkludert Samitaur-prosjektet. Men det vil v¾re Œ
misforstΠΠsi at man faktisk kan finne et bestemt bilde rundt et bestemt
hj¿rne av Samitaur. Begynn bare Œ ta limet fra hverandre, og det er borte. Det
er psykologisk usŒrbart. Del det opp i biter og forklar rotet, og man vil finne
at forbindelsene er vanskelige Œ oppdage. Forbindelsene er sŒ fine, sŒ skj¿re,
sŒ smŒ, og sŒ utellelige, at det ikke er mulig Œ bryte seg inn. Uansett, limet
er et fors¿k pŒ Œ kvalifisere det knutepunktet. Det finnes bekymringer,
ambisjoner, forurolighet, som alt sammen str¿mmer i en slags rar flom.
ÓOne of the critical issues in
architecture is to communicate a sense or sustain the prospect that a building
(or a life) could og many places. Finally I say ÓIÕll do this, and I wonÕt do
that.Ó ThatÕs difficult for me, and my gress is, in a very fundamental way,
itÕs difficult for everyone making choices. But I can be a very tough character
and say ÓOkay, I went down Broadway and skipped AmsterdamÓ. I can say that, but
in my head, the Amsterdam possibility still exists, and therefore it has a
psychological reality. It sticks around. I have a stake in making that
hypothetical prospect architecturally tangible.Ó
Mens Samitaur i sitt ytre
eksponerer to ÕeksplosiveÕ[24]
overganger mellom inne og ute, og en dragning inn under nederste etasje Ð hvor
lastebiler kj¿rer gjennom for Œ lastes og losses Ð eksponerer Radmannbygget
f¿rst og fremst massive elementer som de karakteristiske hj¿rnes¿ylene og
gesimsene og bindeleddet mellom de to prismatiske delene av bygget. I Samitaur
er lastebilene med pΠΠkarakterisere bygget og en viktig funksjon. Ved
Radmannbygget er parkeringsplasser plassert ut som en pragmatisk n¿dvendighet i
forkant av rotunden. Bilene gir menneskelig dimensjon til bygget som de
overordnede strukturene som rotunden og vindusbŒndene og de enkelte
artikuleringene som s¿yler og gesims er sammen om Œ forrykke. Jeg finner ikke
noe galt i Œ utfordre den menneskelige dimensjon, men det er i¿ynefallende at
biler og bygning ikke spiller pŒ lag, og at inngangsd¿rene i glass er det
eneste som viser menneskelig skala. Det mŒ gjerne v¾re fullt ut overdimensjonert,
men det er synd at bilene da skal ta vekk denne eventuelle meningen. Ved
Samitaur har vi Œ gj¿re med en arkitekt som har inntatt en posisjon innenfor
arkitekturfilosofi, som viser at han fors¿ker Œ kommunisere med arkitekturen,
ikke bare bruke symboler uten tanke pŒ innhold. Anthony Vidler sier det slik: ÓWe
are precipitated into a world of half-ruins and fragments, shattered wholes and
disseminated entities, of a violence expressed through and even against
geometry. Such a topos, indeed, seems to echo that other, negative baroque, identified
throughout the moderen period as the sign of ending, of melancholy, and of the
empty frames of allegorical rhetoric. In the context of this admittedly
imaginary plot, where the axcription ÓbaroqueÓ refersmore to modernist
fantasies of spatial explosion than to any seventeenth-century historical
condition, MossÕs recent work seems positioned at the intersection between
GiedionÕs progressive hope and BenjaminÕs melancholic pathology.Ó
Jeg har for¿vrig v¾rt pŒ befaring
i Radmannbygget ved en tidligere anledning. Opplevelsen av Πkomme innenfor en
partert termittborg med vindusutsparinger er beskrivende for m¿tet med den
indre strukturen av Radmannbygget. Slik sett er det liten sammenheng mellom den
klare oppbygningen av eksteri¿ret og den interne kontorstrukturen i gips.
Ved Samitaur er trappeadkomsten
for Œ entre den h¿yt hevede f¿rste etasjen, en slags piano nobile over en
negativ grunnetasje, utf¿rt med en tilsvarende utfordring av den menneskelige
dimensjon som trappeanlegget med s¿yler og rotunden ved Radmannbygget. Til
forskjell er trappa ved Samitaur et formsvar pŒ den bevegelse som str¿mmer
gjennom bygget, og utf¿rt med en detaljering som springer i skala fra umulig
trangt til uendelig vidt. Om trappa skriver Eric Owen Moss: ÓIt has the
aspect of an hourglass, both externally and figuratively, but itÕs people, not
sand, that flow verticaly through the spaces (É) One of the principles in the
building is that there are no spaces that are simply what they are in a utilitarian
sence. So a stair is never simply a stair. (É) ItÕs more an adventure in
exiting than simply a stair.Ó
Anthony Vidler skriver[25]:
ÓSpace has been the litmus test of true architecture in its long history
from volumetric solidity to eneffable fluidity.Ó If¿lge Vidler kan Sigfred
Guideions beskrivelse av Villa Savoie av Le Corbusier brukes til Œ
karakterisere arkitekturen til Eric Owen Moss: ÓItÕs impossible to
comprehend [it] by a view from a single point;
quite literally, it is a construction in space-time. The body of the house has
been hollowed out in every direction: from above and below, from within and
without. A cross section at any point shows inner and outer space penetrating
each other inextricably.Ó
Arkitektur er et sprŒk, en form
for kommunikasjon. NŒr arkitektur har en fremtoning som skjuler innholdet i
symbolbruken av arkitektoniske virkemidler, lykkes ikke arkitekten i Œ
kommunisere med brukeren. NŒr arkitektur har en fremtoning som volumin¿s
soliditet, uten en foredlet spenning mellom massen og romligheten, hemmes de
arkitektoniske elementene i Πstimulere brukeren utover det Πdekke
funksjonelle behov. Det er denne spenningen[26]
som stimulerer brukeren til opplevelse, og gj¿r det mulig Œ kommunisere. Man
kan sp¿rre seg hvor store krav man skal stille til en arkitekt og et
arkitekturverk. Et visst nivŒ av estetisk kvalitet kan gj¿re at en bygning
Óglir inn i omgivelseneÓ. For at arkitekturen videre skal kunne kommunisere,
(som arkitektur skal, if¿lge Eric Owen Moss) mŒ en bygning prosjekteres med
forstandig anvendte romkrefter.
Litteraturliste
Eric Owen Moss
Buildings and Projects
Rizzoli, New York, 1991
Eric Owen Moss
Buildings and Projects 2
Rizzoli, New York, 1996
Eric Owen Moss
Gnostic Architecture
The Monacelli Press, New York,
1999
Anthony Vidler
Warped Space Ð Art, Architecture and Anxiety in Moderen
Culture
The MIT Press, Massachusetts, 2001
Architectural Design
Folding in Architecture
Academy Group Ltd., 1993
Vedlegg
Fagbladet Byggeprosjekt nr 2, 1989